Konsepttesting betyr å vise en tidlig idé til dem du vil selge den til, og spørre hva de synes, før du bygger den. En god konsepttest forteller deg om folk forstår idéen, om de vil ha den, og hva som ville hindret dem i å betale for den.
Det viktigste
- Test idéen før du bruker penger på å bygge den.
- «Ville du kjøpt dette?» gir høflige ja-svar. Spør heller om hva folk faktisk gjør.
- Bruk samtaler for å forstå hvorfor, og større utvalg for å sammenligne alternativer.
- En nyttig test kan feile. Se etter grunner til at idéen ikke vil fungere.
Dette kan du konseptteste
Konsepttesting er ikke bare for nye produkter. Du kan teste nesten alle idéer som koster penger å lage.
- Et produkt eller en funksjon. Løser det et problem folk faktisk har?
- Et budskap. Gir overskriften mening for en fremmed?
- Priser og pakker. Forstår folk hva de får i hver plan?
- En kampanjeidé. Treffer vinklingen før du betaler for å produsere den?
- Et navn. Gir det de assosiasjonene du ønsker?
En konsepttest sjekker idéen, ikke finpussen. En enkel beskrivelse er ofte nok. Å sammenligne ferdige annonser eller design er en annen jobb, som kalles kreativ testing.
Metoder for konsepttesting
Velg metoden som passer beslutningen du skal ta.
| Metode | Slik fungerer den | Passer best til |
|---|---|---|
| Monadisk | Hver person ser bare ett konsept | Et rent bilde av én idé |
| Sekvensielt monadisk | Hver person ser flere konsepter, ett om gangen, i tilfeldig rekkefølge | Å snevre inn til to til fire idéer |
| Parvis sammenligning | Folk ser to konsepter side om side og velger ett | Å velge mellom to finalister |
| MaxDiff | Folk velger beste og dårligste alternativ fra små sett | Å rangere en lang liste med funksjoner eller budskap |
| Konseptintervjuer | En åpen samtale om én idé | Å forstå hvorfor en idé fungerer eller ikke |
Én rekkefølge fungerer godt for de fleste team. Start med intervjuer for å finne ut hvilke idéer som er verdt å teste, og hvorfor. Sammenlign deretter de sterkeste med en større gruppe.
Fellen «ville du kjøpt dette?»
Det vanligste spørsmålet i konsepttester er også det minst pålitelige. Når ingenting står på spill, sier folk ja for å være snille. De vil ikke såre deg, og et ja koster dem ingenting.
Kjøpsintensjon har likevel en nytte. Den fungerer fint for å sammenligne to konsepter med hverandre. Den er en dårlig spådom om faktisk salg.
Pass også på ledende formuleringer. «Hvor mye ville denne nye funksjonen hjulpet deg?» tar for gitt at den hjelper. Guiden vår om ledende spørsmål viser hvordan du oppdager og fikser dem.
Spørsmål til konsepttesting som fungerer
Disse spørsmålene handler om det virkelige livet, så de er vanskeligere å svare høflig på.
- «Med dine egne ord, hva er dette?»:
Beskriver folk det feil, er budskapet ditt feil, selv om idéen er god.
- «Hvordan løser du dette i dag?»:
Er svaret «Det gjør jeg ikke», er problemet kanskje ikke stort nok til at noen vil betale for å løse det.
- «Hva ville dette erstattet?»:
Det viser hvem du egentlig konkurrerer med. Ofte er det et regneark, en kollega eller å ikke gjøre noe.
- «Fortell om sist gang du trengte noe sånt.»:
Detaljerte historier peker mot ekte behov. Vage svar peker mot høflighet.
- «Hva ville hindret deg i å prøve det?»:
Det får frem tvil om pris, oppsett, tillit eller det å få sjefen med på det.
Slik gjennomfører du en konsepttest
Skriv ned beslutningen
Vær tydelig på hva du skal gjøre med resultatet: bygge som planlagt, endre først eller droppe idéen.
Beskriv konseptet enkelt
Skriv ett kort avsnitt om problemet, hva idéen gjør og prisen, hvis den betyr noe. Hold ordlyden nøytral.
Velg de riktige personene
Test med dem du vil ha som kunder. Venner og kolleger er for snille og vet for mye.
Still åpne spørsmål og følg opp
Korte svar som «ser nyttig ut» trenger et nytt spørsmål. Spør hva som er nyttig, og når de ville brukt det.
Se etter mønstre
Legg merke til hvilken tvil som går igjen. Det er risikoene du må fikse før du bygger.
Et eksempel på konsepttesting
En app for måltidsplanlegging vil lansere en familieplan. Før de bygger den, skriver teamet ett avsnitt: delte handlelister, middager for kresne barn og én pris for opptil fem personer.
De snakker med femten foreldre som allerede bruker appen. De fleste sier at de liker idéen, og det forteller teamet svært lite. Det nyttige ligger i oppfølgingsspørsmålene. Flere foreldre sier at partneren deres aldri ville åpnet enda en app. Andre sier at kresne barn er den egentlige hodepinen, og at handlelistene fungerer fint som de er.
Teamet dropper delte lister og tester et mindre konsept: et barnevennlig middagsfilter i den eksisterende planen. Det koster mindre å bygge, og det kom rett fra det foreldrene sa.
Hvor mange personer du trenger
Hvor mange du trenger, avhenger av målet. For å forstå hvorfor en idé fungerer eller ikke, fortsetter du til nye samtaler slutter å lære deg noe nytt. Det skjer ofte et sted mellom 10 og 20 personer i én målgruppe. For å sammenligne konsepter med tall trenger du en mye større gruppe per konsept.
Konsepttesting fungerer best etter customer discovery, når du vet at problemet er ekte.
Slik kan Diaform hjelpe
Diaform tar seg av samtaledelen av en konsepttest. Beskriv idéen i spørsmålet eller i velkomstmeldingen, eller legg ved et bilde av konseptet til et spørsmål, så vises det i chatten når spørsmålet stilles. AI-agenten spør så hva folk synes og hva som ville stoppet dem, og følger opp når et svar er vagt.
Hver samtale ender med et sammendrag og sentiment for hvert svar, så du raskt kan sammenligne reaksjonene. Se hvordan det fungerer for konsepttesting, eller start en gratis prøveperiode uten kredittkort.
