Brukerundersøkelser handler om å lære om menneskene som bruker, eller kan komme til å bruke, produktet ditt: hva de trenger, hvordan de oppfører seg og hvor de sliter. De erstatter gjetning med bevis før du bruker måneder på å bygge. Vanlige metoder er intervjuer, spørreundersøkelser, brukertester og analysedata.
Det viktigste
- Start med et spørsmål, og velg så metoden som besvarer det.
- Utforskende research finner problemer. Evaluerende research tester løsninger.
- Bland kvalitative (hvorfor) og kvantitative (hvor mange) metoder.
- En liten ukentlig vane slår én stor studie i året.
Hvorfor brukerundersøkelser er viktige
Alle team bygger på antagelser. Brukerundersøkelser sjekker dem før de blir dyre.
De svarer på spørsmål som disse:
- Hvorfor slutter brukere i prøveperioden å komme tilbake etter dag to?
- Hvilke ord bruker kjøperne når de beskriver problemet sitt?
- Hvor går kassen i stykker for førstegangsbesøkende på mobil?
Brukerundersøkelser er noe annet enn markedsundersøkelser, som ser på markedsstørrelse, konkurrenter og etterspørsel. De er også mer enn analysedata. Analysedata viser hva folk gjorde i produktet ditt. Research forklarer hvorfor de gjorde det.
Vanlige metoder i brukerundersøkelser
Det finnes ingen beste metode. Hver av dem svarer på en egen type spørsmål.
| Metode | Hva den forteller deg | Bruk den når |
|---|---|---|
| Brukerintervjuer | Behov, motiver og sammenheng | Du vil forstå et problem |
| Spørreundersøkelser | Hvor mange som mener eller gjør noe | Du vet hva du skal spørre om og trenger skala |
| Brukertesting | Hvor folk står fast i et design | Du har et design eller en prototyp du vil sjekke |
| Konsepttesting | Hvordan folk reagerer på en idé | Du vil ha tilbakemeldinger før du bygger |
| Dagbokstudier | Vaner over dager eller uker | Atferden endrer seg over tid |
| Analysedata | Hva folk faktisk gjør i produktet ditt | Du må finne mønstre i atferd |
De fleste team støtter seg på to eller tre av disse. Intervjuer og analysedata er et vanlig par: Analysedataene viser hvor folk faller fra, og intervjuene forklarer hvorfor de forsvinner.
Utforskende vs evaluerende research
Hver studie heller i én av to retninger.
Utforskende research (også kalt generativ) utforsker. Du kjenner ennå ikke problemet, eller hvem som har det. Åpne intervjuer, dagbokstudier og jobs to be done-intervjuer hører hjemme her. Målet er å finne ut hva som er verdt å bygge.
Evaluerende research vurderer noe som allerede finnes, som et design, en prototyp eller et budskap. Brukertester, konsepttester og A/B-tester hører hjemme her. Målet er å sjekke om det fungerer.
En vanlig feil er å bruke en evaluerende metode på et utforskende spørsmål. En brukertest viser hvor en flyt forvirrer folk. Den kan ikke fortelle deg om flyten burde finnes i det hele tatt.
Kvalitativ vs kvantitativ
Kvalitative metoder gir deg historier, grunner og ordene kundene bruker. Kvantitative metoder gir deg antall og rater du kan følge med på.
Som regel trenger du begge, i riktig rekkefølge. Intervjuer med en håndfull personer hjelper deg å finne en sannsynlig grunn til churn. En spørreundersøkelse eller analysedata forteller deg så hvor mange kunder det gjelder. Hele sammenligningen finner du i kvalitativ vs kvantitativ metode.
Eksempler på brukerundersøkelser
Slik ser brukerundersøkelser ut i praksis.
- En prøveperiode som stopper opp. Et programvareteam ser at brukere i prøveperioden stopper på dag to. Fem intervjuer viser at oppsettet ber om data de fleste ikke har ennå. Teamet gjør det steget valgfritt.
- En forvirrende kasse. En nettbutikk kjører en brukertest på kassen. Flere personer overser leveringsdatoen og forlater handlekurven. Datoen flyttes ved siden av prisen.
- Feil ord. Intervjuer viser at kjøperne kaller produktet en «kundeportal», mens nettsiden sier «arbeidsområde». Teamet tester den nye ordlyden på forsiden.
Hver studie var liten. Hver av dem førte til en konkret endring.
Slik starter du med brukerundersøkelser i et lite team
Du trenger ikke et eget researchteam. Du trenger en vane.
Skriv ett spørsmål
Velg den ene tingen teamet mest trenger å vite denne måneden. «Hvorfor kommer ikke brukere i prøveperioden tilbake på dag to?» slår «Lære om brukerne våre».
Velg metoden som passer
Et «hvorfor»-spørsmål krever intervjuer. Et «hva fungerer best»-spørsmål krever en test. Et «hvor mange»-spørsmål krever en spørreundersøkelse eller analysedata.
Finn folk å snakke med
Start med dem du allerede har: nåværende kunder, registreringslisten eller en kort melding i appen. Fem til åtte personer per gruppe er nok til å se mønstre.
Sett av tid hver uke
Legg økter og tid til gjennomgang inn i kalenderen. Uten en fast tid er research det første som ryker.
Del det du lærer
Legg ut et kort sammendrag der teamet planlegger arbeidet sitt. Tre funn og tre forslag slår en lang presentasjon ingen åpner.
Vanlige feil
Å be brukerne designe produktet. «Hvilke funksjoner vil du ha?» gir en ønskeliste. Spør heller om problemene deres og hva de gjør i dag.
Å bare snakke med fornøyde kunder. Folk som har sluttet, eller som aldri kom i gang, lærer deg ofte mest.
Research ingen leser. Når funnene ikke når dem som tar beslutningene, endres ingenting.
Å se én studie som det endelige svaret. Brukerne og markedet ditt endrer seg hele tiden. Fortsett å lytte etter en fast plan.
Slik kan Diaform hjelpe
Det vanskeligste med brukerundersøkelser er å holde dem i gang. Å avtale samtaler er som regel det første som ryker. Med Diaform kan du kjøre samtaler i intervjustil med én enkelt lenke, så folk svarer når det passer dem, med tekst eller tale.
Du skriver spørsmålene og legger til kontekst om produktet ditt. AI-agenten følger opp når et svar er vagt, og oppsummerer så hver samtale med sentiment og hele transkripsjonen. Du velger fortsatt hvem du snakker med: Diaform snakker med dem du sender lenken til. Les mer om AI-drevne brukerundersøkelser, eller start en gratis prøveperiode på 14 dager.
