For å prioritere funksjonsønsker grupperer du dem etter problemet bak dem, gir hvert problem en score for rekkevidde, smerte, passform og innsats, og snakker med noen av dem som spurte før du forplikter deg. Det siste steget er det de fleste team hopper over, og det er det billigste stedet å avsløre et dårlig veddemål. Det er vanlig å bygge feil ting: Pendos rapport om funksjonsbruk fra 2019, basert på tre måneder med bruksdata fra 615 kundeabonnementer hos Pendo, fant at 80 prosent av funksjonene i et gjennomsnittlig programvareprodukt sjelden eller aldri blir brukt.
Det viktigste
- Et funksjonsønske er kundens gjetning på en løsning. Prioriter problemet bak det.
- Antall stemmer viser hvem som sa fra, ikke hvor vondt problemet gjør.
- Velg et hvilket som helst enkelt rammeverk, men fyll det med det du lærer når du snakker med dem som spurte.
- Bestem deg, og fortell folk hva du bestemte, også når svaret er nei.
Hvorfor antall stemmer villeder
De fleste team samler ønsker et sted: en tavle, et regneark, en Slack-kanal. Så bygger de det som har flest stemmer. Det føles rettferdig, men det er risikabelt.
- Høylytte kunder blir talt. Stille kunder blir det ikke. De som legger inn ønsker, er ikke alltid de du helst vil beholde.
- Ønsker er løsninger, ikke problemer. «Legg til CSV-eksport» kan egentlig bety «sjefen min vil ha en ukentlig rapport». En planlagt e-post med et sammendrag kan løse det bedre.
- Duplikater deler stemmene. Fem ønsker formulert på fem måter ser ut som fem små problemer i stedet for ett stort.
- Stemmer har ingen vekt. Et ønske som ville holdt på en stor kunde, teller like mye som noe som bare er kjekt å ha.
- Stemmer går ikke ut på dato. Gamle ønsker blir liggende øverst lenge etter at behovet er borte.
En stemme er et signal om å gå og spørre. Den er ikke svaret.
Rammeverkene for prioritering, kort fortalt
Du ser de samme rammeverkene i hver guide. Her er hva hvert av dem er godt for.
| Rammeverk | Slik fungerer det | Passer best til | Pass deg for |
|---|---|---|---|
| Antall stemmer | Ranger etter antall ønsker | Et første signal | Høylytte kunder, oppsplittede duplikater |
| RICE | Rekkevidde × effekt × sikkerhet ÷ innsats | Å sammenligne mange ideer | Sikkerheten er ofte en gjetning |
| ICE | Effekt × sikkerhet × enkelhet | Rask sortering | Svært subjektivt |
| MoSCoW | Must, Should, Could, Won’t | En fast frist eller lansering | Ingen rekkefølge innenfor hver gruppe |
| Effekt vs. innsats | Et enkelt 2×2-rutenett | Å finne raske gevinster | Overser hvor mange som er berørt |
| Kano | Basis-, ytelses- og begeistringsfunksjoner | Å forstå forventninger | Krever en spørreundersøkelse for å gjøres skikkelig |
| Vekting etter inntekt | Vekt hver stemme etter kundens verdi | B2B med noen få store kunder | Kan gi noen få store kunder for mye |
RICE, først beskrevet av Sean McBride hos Intercom, er et fornuftig standardvalg for de fleste produktteam. Men alle rammeverkene har samme svake punkt: Rekkevidde, effekt og sikkerhet avhenger av hvor godt du forstår problemet. Stegene under handler om å få den delen riktig.
Steg 1: Samle alle ønsker på ett sted
Ønsker kommer fra supportsaker, salgsmøter, meldinger i appen, e-post og anmeldelser. Samle dem i én liste så du kan se dem side om side.
For hvert ønske noterer du:
| Felt | Eksempel |
|---|---|
| Ønske | Eksportere rapporter som CSV |
| Hvem som spurte | Driftsleder hos en mellomstor kunde |
| Deres egne ord | «Jeg kopierer tall inn i et regneark til sjefen min hver mandag.» |
| Plan eller segment | Business-planen, 40 brukere |
| Kilde og dato | Supportsak, 3. mars |
Deres egne ord er det viktigste. De viser ofte problemet tydeligere enn selve ønsket.
Ikke glem de stille kildene. Notater fra tapte salg og svar fra kunder som sa opp, inneholder ofte ønsker som aldri når tavlen din.
Steg 2: Finn problemet bak hvert ønske
Skriv om hvert ønske til et problem, med én enkel setning:
Hvem prøver å mål, men hindring.
For CSV-eksempelet: «Teamledere prøver å dele ukentlige tall med lederen sin, men de må kopiere dem ut for hånd.»
Grupper deretter ønskene som deler et problem. Fem ulike ønsker (CSV-eksport, planlagte e-poster, en offentlig lenke til dashbordet, en PDF-knapp og et API-endepunkt) kan alle være det samme problemet. Til sammen er det mye større enn noe enkelt ønske så ut til å være.
Dette er kjernen i jobs to be done: Folk vil ikke ha funksjonen i seg selv. De vil ha fremgangen den gir dem.
Steg 3: Snakk med dem som spurte
Før du gir noe en score, snakk med noen av menneskene bak de største gruppene. En kort samtale forteller deg mer enn en haug med stemmer.
Spør om den faktiske situasjonen deres, ikke om ideen din:
- «Hva prøvde du å gjøre da du ba om dette?»
- «Hvordan løser du det i dag?»
- «Hvor ofte dukker dette opp?»
- «Hva skjer når det ikke blir gjort?»
- «Hvem andre blir berørt?»
Unngå «Ville du brukt dette hvis vi bygde det?» Nesten alle svarer ja, så det forteller deg ingenting. Guiden vår om ledende spørsmål har flere eksempler du bør styre unna.
Slik høres en god samtale ut
Du: Hva prøvde du å gjøre da du ba om CSV-eksport?
Kunde: Få tallene våre inn i mandagsrapporten.
Du: Hvem leser den rapporten?
Kunde: Sjefen min. Hun vil bare ha tre tall og trenden. Jeg kopierer dem inn i lysbilder hver uke.
Du: Hvor lang tid tar det?
Kunde: Nesten en time, hver mandag.
Ønsket var «CSV-eksport». Behovet er «vis sjefen min tre tall hver uke uten ekstraarbeidet». En planlagt e-post med et sammendrag kan løse det på en brøkdel av utviklingstiden, og den ville hjulpet alle kunder med det samme mandagsritualet.
Sterke og svake bevis
| Svakt signal | Sterkt signal |
|---|---|
| «Det hadde vært kjekt å ha.» | «Jeg bruker en time på dette hver mandag.» |
| «Ja da, jeg ville brukt det.» | «Vi betaler for et annet verktøy bare for å gjøre dette.» |
| Én enkelt stemme | En nødløsning de har laget selv |
| «Alle vil ha dette.» | Navn, datoer og hva det kostet dem |
Hvor mange samtaler er nok
Fortsett å snakke med folk til du kan forutsi hva den neste kommer til å si. Når historiene begynner å gjenta seg, forstår du problemet godt nok til å gi det en score.
Fortsetter historiene å endre seg, er det også et funn. Ett ønske kan dekke flere ulike problemer, og da bør du dele opp gruppen. Flere spørsmål du kan stille, finner du blant våre spørsmål til kundeintervjuer.
Steg 4: Gi hvert problem en score
Nå gir du problemene en score, ikke ønskene. Hold det enkelt. En score teamet faktisk oppdaterer, slår en perfekt score ingen rører.
Gi hvert problem en verdi fra 1 til 3 på fire ting:
- Rekkevidde: hvor mange av kundene du bryr deg om, som har dette problemet.
- Smerte: hvor vondt det gjør for dem, ut fra det du har hørt.
- Passform: hvor godt det å løse det passer med retningen produktet ditt tar.
- Innsats: hvor mye arbeid det krever. Høyere betyr mer arbeid.
Regn så ut: Rekkevidde × smerte × passform ÷ innsats.
| Problem | Rekkevidde | Smerte | Passform | Innsats | Score |
|---|---|---|---|---|---|
| Dele ukentlige tall med ledere | 3 | 2 | 3 | 2 | 9 |
| Single sign-on for større team | 1 | 3 | 3 | 3 | 3 |
| Mørk modus | 2 | 1 | 1 | 2 | 1 |
Delingsproblemet vinner, selv om mørk modus hadde flere stemmer alene. Ønskene om deling var spredt over fem ulike funksjonsideer, så ingen av dem så store ut.
Vekt etter inntekt, med forsiktighet
I B2B er det rimelig å gi mer vekt til problemer som berører de største kundene eller de som vokser raskest. Bare ikke la vekting etter inntekt styre veikartet. Noen få store kunder kan dra deg mot funksjoner ingen andre trenger, og nye segmenter du vil vinne, gir ingen inntekt ennå.
Når én stor kunde spør
Noen ganger vil en stor kunde ha noe ingen andre har bedt om. Det er fristende å si ja med en gang.
Finn først problemet bak, akkurat som med alle andre ønsker. Spør deg så om mindre kunder som ligner dem, vil møte det samme problemet når de vokser. I så fall kan det høre hjemme på veikartet. Passer det bare den ene kunden, behandler du det som en egen avtale med tydelig pris og tidsplan.
Sett av plass til dine egne veddemål
Kundeønsker viser deg dagens problemer. De viser deg sjelden hvor markedet er på vei. Bestem på forhånd hvor mye av teamets tid som går til kundeproblemer, til dine egne strategiske veddemål og til feilrettinger og vedlikehold. Prioriter så ønskene innenfor deres andel, så en full tavle ikke i det stille tar over hele veikartet.
Steg 5: Bestem deg, og lukk sløyfen
Velg det viktigste problemet, velg en løsning, og fortell dem som spurte. Kunder som får svar, fortsetter å fortelle deg hva de trenger. Guiden vår om sløyfen for kundetilbakemeldinger viser hvordan du gjør dette til en vane.
Å si nei er en del av jobben. To maler du kan tilpasse:
Ikke nå
Hei navn,
Takk for at du spurte om funksjon. Vi bygger den ikke dette kvartalet.
Vi prioriterer annet problem først, fordi flere av kundene våre støter på det.
Du nevnte at du prøver å målet deres. Frem til da løser
noen kunder det slik: midlertidig løsning eller hjelpeartikkel.
Jeg har tatt vare på innspillet ditt med dine egne ord, og jeg sier fra hvis dette endrer seg.
Ikke planlagt
Hei navn,
Takk for ideen om funksjon. Jeg vil være ærlig med deg:
Den passer ikke med retningen vi tar produkt i, så vi har ikke planer om å bygge den.
For målet deres kan annet verktøy eller midlertidig løsning passe bedre.
Hvis behovene dine endrer seg, vil jeg fortsatt gjerne høre om det.
En enkel rytme som holder listen ærlig
Å prioritere én gang hjelper ikke så mye. En lett rutine gjør det.
| Hvor ofte | Hva du gjør |
|---|---|
| Hver uke | Legg inn nye ønsker med egne ord, slå sammen duplikater, koble hvert ønske til et problem |
| Hver måned | Snakk med tre til fem personer bak de største problemgruppene |
| Hvert kvartal | Gi listen ny score, velg hva som er neste, og fortell dem som spurte hva du bestemte |
Tjue minutter i uken er nok for de fleste team. Det er de månedlige samtalene som holder scorene knyttet til ekte kunder, og ikke til den som sist la inn et ønske.
Feil du bør unngå når du prioriterer funksjonsønsker
- Å bygge for den mest høylytte kunden. Sjekk først om andre deler problemet.
- Å gi funksjoner score i stedet for problemer. Da deler du ett stort problem opp i små ønsker som alle ser ubetydelige ut.
- Å spørre om folk ville brukt det. Spør hvordan de håndterer problemet i dag.
- Å aldri se tilbake. Gi listen ny score hvert kvartal. Behovene endrer seg, og det gjør produktet ditt også.
Slik hjelper Diaform
Å snakke med alle bak et ønske tar tid, og de fleste vil ikke booke en samtale. Med Diaform sender du én lenke i stedet. En AI-agent stiller spørsmålene dine med tale eller tekst, følger opp når noen sier «det hadde vært kjekt å ha», og oppsummerer hver samtale når den er ferdig.
Send lenken på e-post eller vis den inne i appen din. På Pro-planen og oppover kan personlige invitasjonslenker inneholde hver persons e-postadresse eller bruker-ID, så du vet hvilken kunde som sa hva. Eksporter svarene til CSV og legg dem inn i regnearket du bruker til scoring. Se hvordan Diaform håndterer produkttilbakemeldinger, eller start en gratis prøveperiode på 14 dager.
